5 grunner til at løpere skal gjøre yoga

5 grunner til at løpere skal gjøre yoga
Anonim

Som mange løpere, fikk jeg først yoga for å "få en god strekk." Men etter fire år, utallige løp og en 200 timers lærerutdanning senere, har jeg lært at det er mye mer vi løpere kan tjene på en yogapraksis, utenom økt mobilitet i beina og hoftene.

Her er fem måter yoga kan være til nytte for løpere, som ofte overses:

1. Det er en minisportpsykologøkt i hver praksis.

"Sett en intensjon." Det er en setning vi ofte hører i yogaklasse. En intensjon kan være hva du trenger det skal være, så lenge den ikke er målrettet. Vi legger opp til en intensjon, men vi knytter oss ikke til et bestemt resultat. Det virker motsatt, men det gjør ting lettere på lang sikt - både bokstavelig og billedlig.

Det er en teknikk i sportspsykologi der idrettsutøvere konsentrerer seg om prosess, ikke produkt. Idrettsutøvere kan kontrollere prosessen (trening, ernæring osv.), Men de kan ikke kontrollere produktet (om de skal vinne eller ikke). Et fokus på produktet kan være nedslående og frustrerende, og det kan få en idrettsutøver til å handle av desperasjon hvis de føler at de ikke kan få det resultatet de ønsker.

Alle løpere - fra maratonløpere til helgens joggere - er idrettsutøvere på noe vis. Det er altfor lett å fokusere på hvor mange mil vi vil løpe, hvilken hastighet vi ønsker å oppnå, eller om vi kan vinne et løp eller ikke. Vi blir så pakket inn i vårt produkt at vi går på akkord med prosessen vår. Å gå til yoga, sette en intensjon - men gi slipp på tilknytningen mot et spesifikt mål - er en fin måte å omarbeide det på.

2. Å lytte til kroppen din på matten gjør deg flinkere til å lytte til kroppen din på løpsdagen.

Som løpere er vi vant til å holde ut, noe som er ganske beundringsverdig. Men vi risikerer å presse utholdenhet og forsømmelse. Slik blir mange løpere skadet: "muskler gjennom" en kilometer til, bare for å innse at vi har anstrengt, forstuet eller revet noe.

I yoga gir vi oss luksusen av å lytte til kroppene våre og gjøre nøyaktig det den trenger, det være seg en mildere variant av en positur, bruk av rekvisitter eller gå inn i Child's Pose. Det er utrolig vanskelig å gi slipp på den følelsen av konkurranse - spesielt med oss ​​selv - men ved å lære å endre vår praksis slik at den passer oss best på matten, blir vi bedre i stand til å vurdere hva kroppen prøver å fortelle oss på løpebanen.

3. Yoga styrker overkroppen, noe som vil gjøre deg til en bedre løper.

Hvordan skal du bevege armene på flukt - skal de forbli stille eller skal det være en sving til dem? Forskning begynner å vise at det kan være en nevrologisk kobling mellom armsving og bevegelse av ben. Å svinge armene tar faktisk den minste mengden energi av armbevegelser under en løpetur - inkludert ingen armbevegelse. Det antydes at den optimale armstillingen er med albuene bøyd i 90 grader, nær ribbeina med armene svingende frem og tilbake langs sidene av kroppen din.

Det krever sterke arm-, skulder- og ryggmuskler for å svinge armene på en slik måte, og for å kunne kontrollere hvordan de beveger seg. Vi kan jobbe denne armposisjonen i yoga med Chaturanga (høy-til-lav pushup), eller senke til knær-hake-brystet, i Dolphin Pose og til og med en underarmstativ. Alle disse asanasene plasserer armene våre på 90 grader med albuene gjemt. Dette overkroppsarbeidet forbereder oss på riktig justert bevegelse i løpene våre.

4. Yoga bygger en sterk, stabil kjerne.

Hvordan kan du bli en raskere løper? Hvordan kan du få lengre avstander? Hvordan kan du potensielt forhindre skade? Ved å styrke kjernen din.

En sterk, stabil kjerne kommer ikke fra å gjøre en million sit-ups. Det kommer fra stillinger som krever balanse og stabilitet, som utfordrer alle musklene i overkroppen (ja, musklene på ryggen din teller også som kjernen din). En sunn kjerne vil forbedre holdningen din, gi balanse og gjøre det så mye lettere å være løper.

5. Med vekt på pustarbeid, minner yoga oss om å puste forsiktig på løpene våre.

Jeg kjenner ikke en eneste løper som ikke har opplevd "The Stitch" - den knivfølelsen i eller mellom ribbeina som treffer oss midt i løpet. Selv om mange av oss vet at dette kommer fra mangel på tilstrekkelig oksygen i systemet, er vi fremdeles usikre på hvordan vi kan løse problemet.

$config[ads_text5] not found

Den naturlige responsen på fysisk stress er å slutte å puste. Stress utløser vår "fight or flight" respons som igjen oversvømmer kroppen med adrenalin og gir oss raskt, grunt pust. Dette er flott på kort sikt hvis du kjemper for eller flykter fra en umiddelbar trussel. Men hvis du løper i mer enn noen få minutter, slutter dette å være nyttig.

Det er her yoga kommer inn. Et vanlig ordtak i yoga er: "Hvis du ikke puster, gjør du bare calisthenics." I yoga holder vi den typen lange, jevn pust som vi har når vi har det rolig gjennom hele vår praksis. Hvis vi ikke klarer å opprettholde pusten i en gitt asana, er det på tide for oss å lette eller komme i ro.

Som løpere kan vi bruke dette viktige aspektet av yoga for å trene oss til å puste gjennom fysisk belastning og forhindre at The Stitch kommer tilbake på løpsdagen.